217

Hører du sangen?Jenten, hun gjæter, og gjæter sig vild;kjørne, de rauter og skynder paa gangen,jenten, hun gjæter og traller til.

Hør, hvor det laater kring myr og mo:«Lilja, mi Lilja, mi Lilja, min ko!»Dvergemaal vaagner i berg og bo,bort under hellenelangt nord i fjeldenesvarer det: «Lilja, min ko.»

Bjeldene dirrer i aaser og lier,suset det stilner og hviler i ro;skogen er kveldtung og søvnig, og tier:bare fra gjæterenlangt unda sæterenhører du laaten rundt myr og mo.

Natten den nærmer sig, solen har lagt sig,ser du paa tjernet, hvor taagen staar?Skyggen har tættet sig, skyggen har strakt sig,snart over skogen mørket raar.Svart er det nu over brunen og braaten,tiuren tænker paa vaardagens spil;fjernere klinger den trallende laaten,jenten, hun gjæter, og gjæter sig vild.

217

Hører du sangen?Jenten, hun gjeter, og gjeter seg vill;kjørne, de rauter og skynder på gangen,jenten, hun gjeter og traller til.

Hør, hvor det låter kring myr og mo:«Lilja, mi Lilja, mi Lilja, min ko!»Dvergemål våkner i berg og bo,bort under hellenelangt nord i fjellenesvarer det: «Lilja, min ko.»

Bjellene dirrer i åser og lier,suset det stilner og hviler i ro;skogen er kveldtung og søvnig, og tier:bare fra gjeterenlangt unna seterenhører du låten rundt myr og mo.

Natten den nærmer seg, solen har lagt seg,ser du på tjernet, hvor tåken står?Skyggen har tettet seg, skyggen har strakt seg,snart over skogen mørket rår.Svart er det nå over brunen og braaten,tiuren tenker på vårdagens spill;fjernere klinger den trallende låten,jenten, hun gjeter, og gjeter seg vill.