187. Nu er det kveld i skogen.
Nu er det kveld i skogenog skumring og sne;det vevre ekorn drømmerom nøtter i sit træ.
Og granen bysser sagteen trost paa sin arm,og inde i vidjenholder meisen sig varm.
Herr dompap kan ei skinnealt med sin røde vest;han gjemmer hodet indei vingerne som bedst.
177Men i den morkne ekensidder en gjertrudsfugl;hun grunder nok paa vaarenher i sit vinterskjul.
Og uglerne de buldrerog rynker øienbryn;men reven tasser tankefuldpaa stien ind til by’n.
187. Nå er det kveld i skogen.
Nå er det kveld i skogenog skumring og sne;det vevre ekorn drømmerom nøtter i sitt tre.
Og granen bysser sakteen trost på sin arm,og inne i vidjenholder meisen seg varm.
Herr dompap kan ei skinnealt med sin røde vest;han gjemmer hodet innei vingene som best.
177Men i den morkne ekensitter en gjertrudsfugl;hun grunner nok på vårenher i sitt vinterskjul.
Og uglene de buldrerog rynker øyenbryn;men reven tasser tankefullpå stien inn til by’n.