32. Vandringsmanden og Lærken.
V. Lærke, du synger saa høit i SkyI det tidlige Morgengry.
31L. Ja, jeg synger til Herrens PrisHver en Morgen, det er min Vis,For at takke ham, som jeg kan.Det gjør du vel ogsaa, Vandringsmand?
Lærken sig høit i Luften svang,Vandringsmanden gik glad sin Gang;Gud de takkede begge toFor Liv og Næring og natlig Ro;Og kjærlig Gud Fader i HimmerigeHørte paa Manden og Fuglen tillige.
32. Vandringsmannen og lerken.
V. Lerke, du synger så høyt i skyI det tidlige morgengry.
31L. Ja, jeg synger til Herrens prisHver en morgen, det er min Vis,For å takke ham, som jeg kan.Det gjør du vel også, vandringsmann?
Lerken seg høyt i luften svang,Vandringsmannen gikk glad sin gang;Gud de takket begge toFor liv og næring og nattlig ro;Og kjærlig Gud Fader i himmerikeHørte på mannen og fuglen tillike.