En gjerrigMand sad en Dag og tællede sine Sølvpenge. Da smuttede en Skjære ind igjennem Vinduet, snappede en blank Daler og fløi bort med den. Den Gjerrige savnede den strax og fik ogsaa Øie paa Tyven, som skjulte sit Rov i et kløftet Træ. „Du er dog,“ sagde Manden, „den værste af alle Tyve, siden du stjæler mine Penge, uden at have Nytte af dem eller Trang til dem; men du skal bøde med Livet for dine Kjeltringstreger.“ — „Saa smaat, gode Ven!“ gjensvarede Skjæren. „Har jeg gjort dig større Uret end den, du tilføier Menneskene? Og gjør jeg ikke samme Brug af Pengene, som du selv? Naar jeg skal bøde med Livet, for at gjemme en eneste Daler, hvad fortjener saa du, som gjemmer saa mange tusinde?“

En gjerrigMand satt en dag og tællede sine Sølvpenge. Da smuttet en skjære inn igjennom vinduet, snappet en blank daler og fløy bort med den. Den Gjerrige savnede den straks og fikk også Øye på tyven, som skjulte sitt Rov i et kløftet tre. „Du er dog,“ sa mannen, „den verste av alle tyver, siden du stjeler mine penger, uten å ha nytte av dem eller trang til dem; men du skal bøte med livet for dine kjeltringstreker.“ — „Så smått, gode venn!“ gjensvarede Skjæren. „Har jeg gjort deg større Uret enn den, du tilføyer menneskene? Og gjør jeg ikke samme Bruk av pengene, som du selv? Når jeg skal bøte med livet, for å gjemme en eneste daler, hva fortjener så du, som gjemmer så mange tusen?“