Til Sæters.
Markje grønast, snjogen braana, fjell bli bert, aa louve sprett,murinykjyl staar ’ti dalom, kue se fæ eta mett;alt som livi bydja kreka, bjønnen kjøm taa hie fram,utu fjose spring fornøgde ku aa kalv aa sou aa lam.
193Alle fugle læt se høyre, tiur sit paa furukvist;kor, som kjenne att sin maakaa, syng mæ hogna: takk for sist!Blanda song ’ti fjelle joma, gouk aa røy aa jerp aa trostkappast um, kem best kann rope gle’e ut for slutta frost.
Sole skin paa aakerreinom, telan rettnaa burte æ,ølen æ ’ti være komin, plog aa horv lyt laagaast te;guten vele um hafellun, engje ska aa røjast naa:dæ betye for budeiun: bøling ska te sæters gaa.
Kome fena, kome, følgje, kom Gulldrople, kom Spelin!Ky aa kalve! døkk e føre vil ’ti sæterkvee inn;uta fare ska oss leva, busvein held oss fri for bjønn,kaa han inkje haanom frykta, frykta han budeias honn.
Feite grase ska døkk eta, drikke klaare kjelda te,kor ein dag ska gjestbo vera, mat ska naa aat døkre kne;døkk for vinters frost aa kalde, svelt aa hunger rett ska faa;ingor hulder bære krytyr hell som døkk ska sia haa.
Mjolk aa rume, smør aa kjuke, ost aa kaa som forkunt æ,mysu, slikt aa anna meire visst oss her ovfoldom fæ;saa ska oss i somaar leva, tess dæ snjogen bli for sleim,dæmæ vende oss aat bygden, fer mæ smør aa bøling heim.
Edvard Storm.
Til Sæters.
Markje grønast, snjogen bråna, fjell bli bert, aa louve sprett,murinykjyl står ’ti dalom, kue se fæ eta mett;alt som livi bydja kreka, bjønnen kjøm tå hie fram,utu fjose spring fornøgde ku aa kalv aa sou aa lam.
193Alle fugle læt se høyre, tiur sit på furukvist;kor, som kjenne att sin maakaa, syng mæ hogna: takk for sist!Blanda song ’ti fjelle joma, gouk aa røy aa jerp aa trostkappast om, kem best kan rope gle’e ut for slutta frost.
Sole skin på aakerreinom, telan rettnå borte æ,ølen æ ’ti være komin, plog aa horv lyt laagaast te;guten vele om hafellun, engje ska aa røjast nå:dæ betye for budeiun: bøling ska te sæters gå.
Kome fena, kome, følgje, kom Gulldrople, kom Spelin!Ky å kalve! døkk e føre vil ’ti sæterkvee inn;uta fare ska oss leva, busvein held oss fri for bjønn,kå han inkje haanom frykta, frykta han budeias honn.
Feite grase ska døkk eta, drikke klåre kjelda te,kor ein dag ska gjestbo vera, mat ska nå åt døkre kne;døkk for vinters frost aa kalde, svelt aa hunger rett ska få;ingor hulder bære krytyr hell som døkk ska sia hå.
Mjølk aa rjome, smør aa kjuke, ost å kå som forkunt æ,mysu, slikt å anna meir visst oss her ovfoldom fæ;så ska oss i somaar leva, tess dæ snjogen bli for sleim,dæmæ vende oss åt bygden, fer mæ smør aa bøling heim.
Edvard Storm.