83

Til fjølls, til fjølls, uppyver dal og lidog yver bekk og aa med straumen strid,og so frametter kult og knatt og kollmed bakkedrag paa mosegrodde voll.So lenger burte ser du topp og tindarmed kvite band ikring som breide lindar,og svarte ryggar att og fram seg krossar,og millom sidebeini storknad’ fossar.

Du gjeng og stend, og fram du strævar paa,og set deg ned og kringum deg lyt sjaa.Du pusten er og aldri nok kann faaav dette syn, som sigler i det blaa.So leitar du ikring og ser og gjengog legg deg ned paa mjuke moseseng.Du skjelv av liv, og hjarteslaget læter.Det svarte blod verdt raudt i denne æther.

Naa, kjære bymann, gakk ei styrd og stiv,men kom her upp og kjenn eit annat liv!kom hit, kom hit, og ver ei daud og lat!kom kjenn, kvat d’er, som heiter svevn og mat,og drykk og torste og det heile, somer liv og helse i ein hovudsum.

Og tanken, denne fugl fraa ljos og dag,her slær han sine sterke vengjeslag,og fyker fortare en alle vindarburt yver alle desse haage tindar.

Det var ki under, fjøllets gut var kar,og stødt paa slettelandet herre var,og bar der ned sitt vit og tungemaalpaa odden av sitt gode armestaal.

83

Til fjølls, til fjølls, uppyver dal og lidog over bekk og aa med straumen strid,og so frametter kult og knatt og kollmed bakkedrag på mosegrodde voll.So lenger borte ser du topp og tindarmed kvite band ikring som breie lindar,og svarte ryggar att og fram seg krossar,og mellom sidebeina storkna’ fossar.

Du gjeng og står, og fram du strevar på,og set deg ned og kringom deg lyt sjå.Du pusten er og aldri nok kan fåav dette syn, som sigler i det blå.So leitar du ikring og ser og gjengog legg deg ned på mjuke moseseng.Du skjelv av liv, og hjarteslaget læter.Det svarte blod verdt raudt i denne æther.

Nå, kjære bymann, gakk ei styrd og stiv,men kom her opp og kjenn eit anna liv!kom hit, kom hit, og ver ei daud og lat!kom kjenn, kvat d’er, som heiter svevn og mat,og drykk og torste og det heile, somer liv og helse i ein hovudsum.

Og tanken, denne fugl frå ljos og dag,her slår han sine sterke vengjeslag,og fyk fortare en alle vindarbort over alle desse haage tindar.

Det var ki under, fjellets gut var kar,og støtt på slettelandet herre var,og bar der ned sitt vit og tungemålpå odden av sitt gode armestål.